Minnesmerker

Rundt omkring på Toten finner man flere minnesmerker som ble reist for å hedre omkomne, eller for å markere spesielle hendelser eller steder. Den første og største for krigens ofre i Østre Toten er minnestøtta på Hoffsvangen. Allerede i 1945 ble det laget en komité som skulle planlegge støtta, som ble avduket 17. mai 1953.



Skreitjernmyrene fikk også et minnesmerke som ble avduket i september 1998.



Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013

Hjemmfronthytta

Hjemmefronthytta på Totenåsen ble bygd av Milorg-gruppa på Skreia høsten 1944. Hytta hadde kodebetegnelsen L1, og skulle være skjulested for et lite antall som ville unndra seg tvangsmobilisering i lov om nasjonal arbeidstjeneste (lov som ble innført i 1943), og for andre som hadde behov for å skjule seg fordi de var i tyskernes søkelys.

Det var viktig at norske ungdommer ikke ble sendt til Østfronten som soldater og det var viktig for rekruttering til hjemmestyrkene at ikke all ungdom dro til Sverige eller England.


Hjemmefronthytta før den brant i 2009.

Beliggenheten til hytta ble valgt ut fra lokalkunnskap om at den skulle være veldig vanskelig å finne for tyskerne og at det skulle være lett å oppdage om noen nærmet seg fra veien til Torsætra.

Det tok 1 måned å bygge hytta, og det ble tatt ut tømmer fra områdene rundt hytta. På det meste kunne 16 mann overnatte. De lå da på brisker i to etasjer (som en slags køyeseng). Det ble fraktet noe våpen, utstyr og mat til hytta fra forskjellige steder i bygda. Hytta ble brukt til våpentrening for motstandskampene, og området ble brukt til skyteøvelser.

Hytta ble bygd opp igjen av Mjøsmuseet i 2011 etter at den brant ned i 2009. Den nye hytta fremstår mest mulig lik den originale.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilde: https://www.geocaching.com/geocache/GC4HQ8V_hjemmefronthytta-totenasstien?guid=01c220a4-5d91-4013-b86a-8975876b6ace

Flyslipp

Det var lite våpen og annet militært utstyr for Milorg her i området. Våpen hadde kommet sjøveien, og blitt oppbevart i våpenlagre langs kysten. Derfor var det lite som hadde kommet inn i landet. Milorg måtte benytte andre fraktemetoder, nemlig flyslipp.

Britene hadde ansvaret for forsyningene til motstandsbevegelsene i okkuperte land. Slippene ble planlagt og gjennomført av Special Operations Excutive (SOE). Beskjeder om flyslipp ble gitt på radio gjennom de norske sendingene fra BBC. Det ble gitt såkalte "særmeldinger". Dette var meningsløse setninger og fraser for de som ikke var involvert, men for de som var, så var disse meldingene gull verdt. Første melding ble gitt 15.00 lokal tid og hvis denne meldingen ble gjentatt 18.30 så var det bekreftet at et flyslipp fant sted kommende natt. Hvert område/slipplass hadde sin egen særmelding. Eksempler på fraser som ble brukt er "Domsigre har høye hatter" for Skreitjernmyrene, og "Trisen kommer daglig" for Torsæterkampen. 


Kart over slipplassen på Skreitjernmyrene og transportrutene. 

Flyene hadde med seg personlig utstyr som våpen, ammunisjon, uniformeffekter osv. De hadde også med seg sprengstoff, sambandsutstyr og sanitetseffekter. Noen ganger hadde de også med seg godsaker som sjokolade, kaffe og tobakk. 

Varene ble fraktet i sylinderformede konteinere i underkant av 2 meter, som var laget av tynne stålplater. På toppen var det en tøypose som inneholdt fallskjermen, og bunnen besto av en støtdempende mekanisme som skulle gjøre landingen mykere. Disse konteinerne var spesiallaget for å bli oppbevart i flyenes bomberom istedenfor bomber. Utvendig var de nesten helt identiske, mens innvendig var de utformet avhengig av hva innholdet var. Konteinerne var merket etter hva innholdet var, slik at det var enklere for mottakerne. De var merket med en bokstav og et tall som sto for hva innholdet var og hvor mange konteinere det var totalt i slippet. Tomme veide konteinerne 37 kg, men når de var ferdigpakket veide de rundt 200 kg. 

Slipplassene måtte være lett synlig fra luften, og måtte være minst 300 meter i diameter for slipp av personer og 100 meter ved slipp av materiale. Det kunne ikke være vann nærmere enn 500 meter unna, og plassene måtte ligge så langt unna tyske flyplasser, observasjonsposter og tettbebyggelse som mulig. Totenåsen var derfor ideelt for dette.


Bilde fra 1985. Fra venstre: Bjørn Stenseth (en agent som kom i flyslipp natt til 4. mars 1945), Martin Haarstad og Harald Alm. - Mjøsmuseet, Årbok 2013 side 142.

Milorg gruppa måtte organisere mottakene godt. De hadde en egen slippgjeng som hadde ansvar for veileding av fly (sette opp lys og markere flyslippområdet), å oppspore sluppet last og å gjemme sakene så fort som mulig og fjerne alle spor. Videre var det transportgjengen sin oppgave å frakte lasten trygt til lagrene i området. Det var lagt stor vekt på sikkerheten. 

Alle flyslipp var likevel ikke vellykkede. Det kunne oppstå ting som hindret flyene fra å kunne gjennomføre toktene. Noen måtte snu for å ikke bli oppdaget av tyske fly. Andre ganger kunne det være andre forhold som hindret slippene som været eller kommunikasjonssvikt mellom bakke og fly. Det kunne hende at avtalt signal ikke stemte eller ikke ble oppfattet. I perioden 1940-45 ble det gjennomført ca. 750 vellykkede slipp til Milorg.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013

Radioer

Etter at NS og tyske myndigheter hadde stoppet den frie avisen, sto radioene for tur. NRK ble brukt til propagandasendinger, men det var få som hørte på det. Norske sendinger fra BBC var mer populære. Tyskerne måtte få dette til å stoppe, så alle radioapparatene i hele landet måtte inndras. Bare NS-medlemmer fikk beholde sine.


Et stort lager med radioer.

538 000 radioer ble inndratt, men folk hadde ofte flere radioer i huset enn hva som var skrevet på lisensen. De gjemte radioene godt, så ingen skulle finne dem. Mange fortsatte derfor å høre på nyhetssendingene fra London. Dette ble da den viktigste kilden for de illegale avisene. Radiosendingene ble også brukt til å sende særmeldinger. Disse ga ikke så mye mening til de som ikke var innblandet, men for de som forsto meldingene så var de uvurderlige. Beskjeder som ble gitt handlet f.eks. om kommende flyslipp, eller var rettet mot personer som var i faresonen og måtte flykte eller gå i dekning. Radioene som ble dratt inn, ble samlet i lagre som politiet hadde ansvar for. På Toten var det et lager på Hoffsvangen, et på Mjølkefabrikken på Kapp, og et i Meieribygget i Kolbu.

Norge var det eneste Tysk-okkuperte landet hvor alle radioapparatene ble beslaglagt. Det ble aldri gitt noen grunn på hvorfor, men det var tydelig at de ville at nyhetstilgangen skulle knebles. Det var harde straffer om man ble tatt med en radio.

110 000 fikk igjen radioene sine etter krigen. Resten hadde blitt "lånt" av NS og tyskere. Men mange av radioene ble heller ikke hentet av eierne sine.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilde: http://ndla.no/nb/node/133306?fag=52253

Illegale aviser

Rett etter invasjonen tok tyskerne og NS kontroll over avisene. De ble sensurert og redaktørene fikk beskjed om hva de skulle skrive og hva de ikke kunne skrive.

Kneblingen av den frie pressen, kombinert med inndragningen av radioene dannet ideen om at annen formidling av nyheter måtte bli tilgjengelig. Derfor ble illegale aviser laget. Høsten 1940 møttes en gruppe personer som bestemte seg for å starte en illegal avis i Gjøvik-området. Avisen fikk navnet "Folkeviljen". Trykkingen foregikk på Kapp, mens den redaksjonelle delen skjedde i Gjøvik.



Det var ulovlig å trykke disse avisene så sikkerheten var høy. Tyskerne hadde likevel mistanker. En gang dukket det opp et selskap som skulle spille krokket rett utenfor vinduet der trykkingen pågikk. En av spillerne var politimann og NS-medlem. De som drev trykkingen tok likevel sjansen på å fortsette. 

Avisen ble som regel utgitt 2 ganger i måneden. På det meste ble det laget 700 - 800 eksemplarer av hver avis. Når avisen var ferdiglest skulle den bli sendt videre. Aase Gryttenholm har fortalt at da hun var mellom 12 og 15 år, så fikk hun i oppdrag å sykle fra Kraby til Kapp med en avis i skoen. Å bruke barn til å gjøre dette var både smart og vågalt.

Harald Knudsen fra Gjøvik ble arrestert da politiet fant et eksemplar av "Folkeviljen" hjemme hos han. Knudsen døde som følge av torturen han ble utsatt for. Reichskommissar Terboven innførte dødsstraff for å delta i arbeidet med illegale aviser i oktober 1942. Da krigen var slutt var det minst 330 ulike illegale aviser i Norge. ca. 18 000 personer deltok i arbeidet på en eller annen måte. Av de 212 som ofret livet sitt i denne kampen, ble 62 personer dødsdømt og henrettet og 150 døde i fangenskap.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilde: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013

 

Lærerkampen

Prester og lærere protesterte også mot loven om ungdomstjenesten. Blant lærerne oppsto det også sterk motstand mot loven om "Norges Lærersamband". Alle lærere ble tvangsinnmeldt, og kunne ikke oppheve medlemskapet med personlig erklæring. Alle utmeldinger ble oppfattet som rettsstidige, og var derfor ugyldige.


Bilde fra Grini fangeleir.

Lærerne mente at NS skulle holde seg unna innholdet i skolen, og ville derfor ikke godta nazifiseringen av skolen gjennom nazihilsen, sanger og annen propaganda. Dette førte til at 1100 lærere over hele landet ble arrestert 20. mars 1942. - 29 stk. fra Toten-området. De ble først plassert i Gjøvik fengsel, men ble sendt til Jørstadmoen 30. mars sammen med arrestanter fra resten av Oppland. Det kom også omtrent 500 stk. fra Grini, så det var i overkant av 650 arresterte lærere samlet på Jørstadmoen. Her gjorde de straffeeksersis i økter som varte i alt fra 1 til 5 timer. Ved å melde seg inn i Lærersambandet kunne man bli løslatt, men det var veldig få som tok imot dette tilbudet.

11. april 1942 marsjerte 499 lærere fra Jørstadmoen til Fåberg stasjon. Derfra gikk det et tog til Trondheim. Når de ankom Trondheim ble de "lastet" ombord i D/S Skjerstad, som forlot Trondheim med kurs for Kirkenes 28. april.  Noen var igjen på Jørstadmoen, og 12. april ble 144 sendt til Grini. Der fikk de nye tilbud om å melde seg inn i Lærersambandet, men det var liten suksess denne gangen også. 26. april ble 154 sendt nordover. Hvis de hadde hatt det hardt på Grini, og kanskje verre på Jørstadmoen, så ble ikke båtturen noe bedre. De som reiste med Skjerstad fikk 17 uutholdelige døgn til sjøs. De var stuet sammen, og det var utrolig dårlig plass. Skjerstad ble kalt for "Slaveskipet" fordi så fort lærerne ankom Kirkenes ble de satt til lossing av skip med krigsmateriell til Nordfronten, eller til veiarbeid og arbeid på flyplassen.


D/S Skjerstad

I slutten av august ble de første 160 løslatt og kunne reise hjem. 16. september ble 106 løslatt. De siste fangene forlot Kirkenes 4. november og ankom Oslo den 26 samme måned.

Høsten 2011 ble det funnet en del gamle papirer fra lærerkampen da den gamle låven på Hoffsvangen Skole skulle rives. Blant disse et dokument kalt "Retningslinjer 20. juni 1942", som mest sannsynlig stammer fra den illegale lærerledelsen. I dette dokumentet blir situasjonen på skolefronten beskrevet og en rekke punkter om hvordan lærere skulle forholde seg videre i kampen mot NS-myndighetene.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Grini_fangeleir

http://lofotbilder.origo.no/-/image/show/1174370_ds-skjerstad?ref=checkpoint

Sivil motstand

Den illegale sivile motstanden ble formet allerede mot slutten av 1940. Motstanden økte gradvis og eksploderte på grunn av "Lov om Nasjonal Ungdomstjeneste", en lov som ble vedtatt 5. februar 1942. I loven sto blant annet følgende:
"Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Plikten til ungdomstjeneste begynner 1. januar det år tiårsalder fylles, og opphører 31. desember det år attenårsalder nåes."
Det ble voldsomme protester hos foreldre over hele landet. Loven var et angrep på foreldres rett til å oppdra egne barn. 

Man kan si at den sivile motstanden kan deles i 2. Den organiserte organisasjonen "Sivorg" som for eksempel gjorde sivil sabotasje rettet mot produksjon som var til fordel for tyskerne ved f.eks. Raufoss' ammunisjonsfabrikker. De drev også med en informasjonskrig som var en kamp mellom okkupasjonsmakten sitt forsøk på å tilrøve seg et informasjonsmonopol. Det oppsto illegale aviser og radioer ble gjemt.


Bindersen er et eksempel på den sivile motstanden.

Vi har også den uorganiserte og spontane motstanden som grupperinger eller enkeltpersoner sto bak, avhengig av situasjonen. Den sivile motstanden gikk ut på å kjempe uten bruk av militære kampmidler. De skulle først og fremst bruke ord og holdninger. Binders på jakkeslaget, som betydde "Vi holder sammen", og en kam som stikker opp fra baklomma med betydningen "Vi greier oss selv" er eksempler på "uskyldige" uttrykk for motstand som ble brukt.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013
Bilde: http://ndla.no/nb/node/133062?fag=52253

Kort om motstandsbevegelsen



Det ble fort dannet en motstandsbevegelse i Norge under 2. verdenskrig. En fellesfront som ble motvekt for Nasjonal Samling (NS) sine utspill og framstøt. 

I starten av krigen var motstandsbevegelsen veldig åpen, men de gikk fort over til illegal og skjult motstandskamp. Det var både sivile og militære motstandsgrupper. Det var fordi det var store meningsforskjeller på hvordan motstandskampen skulle foregå. De som drev ikke-voldelig og våpenfri motstand ble kalt "Sivorg". Mens den militære motstandsorganisasjonen ble kalt for "Milorg", eller Hjemmestyrkene (HS). Dette var den viktigste gruppa. Det var også andre mindre grupper uten om disse to, men dette er de to desidert viktigste. Hjemmefronten er en betegnelse brukt om den organiserte motstandsbevegelsen, men ble senere brukt om all organisert og uorganisert motstand - både sivil og militær.

Motstandsbevegelsen ble etterhvert bedre organisert og fikk forsyninger fra Storbritannia. Du har kanskje hørt om flyslipp på Totenåsen? Da kom det fly fra Storbritannia med forsyninger til norske soldater, som de slapp ned i sylinderformete konteinere laget av tynne stålplater, med fallskjerm på toppen og en støtdempende mekanisme i bunnen for å gjøre landingen mykere. Konteinerene var merket etter hva innholdet var for å forenkle jobben for mottakerene.

Kilder: Også vi når det blir krevet. Mjøsmuseet, 2013

Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_motstandsbevegelse_under_andre_verdenskrig


 

 

 

Skoleoppgave

Denne bloggen har jeg laget i sammenheng med en skoleoppgave vi har, der jeg skal fordype meg i temaet rundt 2. verdenskrig på Toten.

I 10. klasse skal vi på skoletur til Polen og Tyskland. Der skal vi innom konsentrasjonsleirer, og lære og se en del om krigen. Denne oppgaven er et slags grunnlag med informasjon og kunnskap før vi drar. 

Syntes 2. verdenskrig er et spennende tema, og siden jeg er fra Toten så har jeg lyst til å finne ut mer om hva som skjedde rundt her.

:)

Bilderesultat for 2 verdenskrig raufoss

Dette bildet er hentet fra http://www.finborud.net/trond/Raufoss%20gaard.jpg

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
hits